Bodyfitness
-
Jeg klarte det tross alt
En merkelig ro inni meg, lykkelig, men i dag ville kroppen bare legge seg i fosterstilling i sofaen og sove sove sove.
Bare viljen holdt ryggen oppe, bena i gang og driv nok til å klare å kjøre benøkten etter jobb. Til oppvarming fløy bena på mølla, men intervallene etter styrkeøkten måtte byttes ut med powerwalk med god stigning. Måtte innse at i dag var det dagen for å bare gjennomføre, og ikke bli skuffet over at det ikke var så mange vektskiver på stanga som ønsket. Jeg som er så bortskjemt med å ha med min beste støttespiller eller coach med på benøktene nå i innspurten, måtte kjøre økten alene.
Men jeg klarte det og er rimelig stolt!
Selv om jeg spiser mer kcal enn i en Grete Roede diett er det likevel for lite til å holde energien i hode og kropp på topp når det er så mye trening. Derfor tar jeg ut fridager nå frem mot NM for å fokusere på følgende:
– styrketrening
– cardio
– poseringtrening
– hvile
– tøying
– forberedelser av hud, hår og negler
– behandling på en hardkjørt kropp
Nok å fylle dagene med mao…. Er jo privilegert som kan bruke tiden min på dette, men kjenner likevel nå på at kroppen og hodet er sliten. Denne fasen er tung.
Men nå er det ikke lenge igjen. Drømmen om NM er bare en god uke unna.
-
God følelsen og ett valg
I dag stor jeg opp med en skikkelig god følelse. En god følelse som jeg fikk bekreftet da jeg stilte meg opp foran speilet for en lite sjekk: jeg følte meg klar. Hadde coach sagt at i dag er det konkurranse hadde jeg ikke stusset, men jumpet opp på den scenen. Ingen tvil om at det har skjedd noe denne uken.
Kanskje det var jeg som endelig hadde sovet nok timer, og slik var mer uthvilt til å tenke positive tanker…Uansett, en god følelse. så la meg håpe den varer.
Ellers har jeg tenkt mye på om jeg skal ta bilder rett etter konkurransen eller ikke. Er jo kjekt å ha bilder av formen, men samtidig synes jeg at det er mye finere med photoshoot i offseason form. Så har landet på at jeg ikke skal stresse med å ta bilder dagen etter konkurransen, men heller vente litt til jeg har fått litt mer fett på kroppen igjen. Blir jo uansett tatt mange flotte scenefoto som jeg kan ha til minne :)
-
Konkurransehelg, men jeg er hjemme
Denne helgen har mange i teamet dratt til Sandefjord Open for å konkurrere, men ikke jeg.
Og det kjennes SÅ rett. Det er ikke en konkurranse der god plassering kvalifiserer til konkurranser i utlandet. Det er ett stevne i hovedsak for de som ikke har stilt før, men også en god oppvarming til andre viktige konkurranser også for den mer erfarne.
Det er likevel mye stress før og under konkurranser så jeg fikk skuldrene SÅ mye lengre ned da jeg bestemte meg for å droppe den konkurransen denne gangen.
Jeg har mer enn nok å bruke tiden på, som å trene posering og prøve å slappe av mellom øktene. I tillegg bruker jeg nå mye tid på å tøye så poseringen mine blir smidigst mulig.
Så konkurransen skal følges på nettet kombinert med spagaten ( ;) )og jeg skal nok klare å heie så de hører meg helt til Sandefjord :)
Her er noen bilder fra tidligere deltakelser i Sandefjord Open – herlige minner :)
-
Synger på siste verset
Nå er det ingen tvil om at jeg synger på siste verset før konkurranse. Kroppen og hodet henger ikke sammen lenger, og jeg er som en zombie på trening. På bendager har jeg med hjelper, så treningene er gode, men nå er det ikke mye futt i kroppen gitt. Men jeg gir alt og mitt beste, for vilje har jeg av stål og dette er jo ingen ukjent situasjon.
I dag kjørte jeg:
- knebøy
- gående utfall
- benpress
- utfall i splittmaskin
- roll outs
- benhev
Cardio i dag ble en raskt tur i lunsjen, HIT oppvarming og power walk fra gymmet og hjem som ikke akkurat en en kort tur.
Går fint altså, men må innrømme at det ikke var lett å komme hjem til rykende ferske ostehorn som jeg bakte før treningen ;)
-
Spesielle bånd
Fitnessreisen gir spesielle bånd. Ett blikk og man forstår hverandre. Men ser når andre vil ta til tårer, som kommer rennende uten at man kan si hvorfor. Kroppen og hodet spiller ikke alltid på lag, og mye blir forsterket. Da er det godt å bare være der og forstå. Trenger ikke alltid si noe, men vise at man ikke er alene.
Dette er det beste med å være i ett team. Å kunne heie, trøste, pushe og hjelpe hverandre fordi man forstår. For man vet virkelig ikke hva dette er uten å gå igjennom det.
Jeg har fått flere kommentarer om at fitnessvennene kommer til å forsvinne når reisen er over. Men min erfaring er noe annet. De blir fordi vi har sterke opplevelser sammen. Og vi stiller opp for hverandre – dag som natt. Flere av oss har vært der for hverandre i flere år allerede, og har konkurranseopplevelser sammen. Tryggheten på hverandre er satt for lengst, og man stoler på hverandre fullt og helt.
I år er det jeg og Henriette som skal kjenne på spenningen sammen backstage i teamområdet under NM. Og båndet er allerede på plass. Selv om jeg er eldst og erfaren trenger jeg også å kjenne på tryggheten. Med henne og coach på plass vil jeg ha alt jeg trenger.
-
Benøkt som svir!
Benøkten i går sammen med coach er en typisk coach trening. Det vil si at den er syyyykt tung og svir av en annen verden. Den får meg til å si at jeg aldri mer skal trene basis øvelser og bare trene jente øvelser som kick back og slikt ;) Jeg hyler og peser, men det er jo ingen tvil om at det er dette som funker.
Etter 20 min med HIT som oppvarming på mølla venter:
- 5×3 sumo markløft
- 4×8 knebøy
- 4×10 nordic hamstring
- 4×8 beinpress
- leg curl okklusjon med 80 reps
- leg extension okklusjon med 80 reps
- benhev kombinert med sit ups varianter
Jeg er som sagt så heldig at jeg har med min verdens beste når jeg trener ben for å pushe meg, passe tiden og gjøre klar vektene for meg. Luksus. Men i går kunne ikke han så da måtte coach trå til. Skikkelig diva vettu ;)
Jeg og coach har også avtalt at vi siste uken før NM skal trene alle styrkeøktene sammen. Hva skal han ha som en overraskelse til hver økt. Det blir spennende :)
Så nå er det bare å komme seg opp av sengen selv om det er tidlig lørdag. Myyyyye som skal gjøres av både trening og jobbing.
Men det går fint.
Selv om jeg gjerne innrømmer at jeg gleder meg til noen dager fri etter NM :)
-
Savn!
En ting jeg gleder meg stort til etter NM er å kunne tenke helårskroppen og ikke fitness kroppen , selv om det for meg og mine mål for hvordan jeg liker å være ikke er så stor forskjell.
Bulkingen derimot er over og ut etter NM. No more. Da skal balansen finnes igjen. Jeg har sagt det før, men har likevel latt meg overtale, fordi jeg stoler på de jeg har i støtteapperatet mitt. Kunnskapen, erfaringen og evnen til å ta valg ut fra mål, og om hvordan jeg skal få og beholde helårskroppen har jeg mer enn nok av selv. Fitnesskroppen har jeg overlatt til andre å forme og vurdere.
Fordelen med helårskroppen er at alle klærne mine i det overfylte klesskapet mitt da passer alltid! Slutt på å prøve 17 jeans før jeg finner en som sitter! Da er det tilbake til å kunne trive hva som helst fra skapet, ja selv forsove seg, og alt bare smasher på. Mote og klær er en lidenskap som har lagt noe på is de siste årene. Pengene har blitt prioritert til satsingen. Men nå skal jeg tilbake dit. Dulling og styling er kjempe gøy
Så nå nyter jeg at klærne passer igjen. Hverdagsglede det opp i dietten :) Har faktisk ventet for lenge med å prøve om ting passer igjen for nå er mye faktisk litt for stort.