Endelig hjemme igjen, og jeg ligger på sofaen og prøver å samle meg litt og få helgens konkurranse litt på «avstand». Sammenligner bilder, spent om det er utvikling fra i fjor, kjenner på følelsene etter opplevelsen og skuffelsen, men også den unike erfaringen og gleden jeg føler når jeg står på scenen. Det er til å ta og føle på, men nå er jo jeg laget en gang slik at jeg sjeldent ser meg tilbake. Jeg velger å gripe det jeg har kontroll på, og det er meg selv. De neste dagene skal brukes godt, følge planen til coach, nyte hverdag igjen på jobb og med familie, og begynne å fokusere på neste konkurranse. Det hele er snart over,  jeg er ikke helt sikker på om jeg liker tanken på det. Fitness har jo vært i fokuset mitt for fritiden min i 3 år nå. Begynner jo å sette sine spor :)

I morgen skal jeg til legen for kontroll på tommelen min. Den ser ut til å ha overlevt helgens påkjenninger :) Ellers er det en super spennende jobbuke i vente, og jeg gleder meg veldig til å se kollegaene mine igjen! Godt å kjenne at man savner de – det betyr at jeg trives svært godt. Deilig følelse.

Starter dagen i morgen med en skikkelig cardioøkt. Knallharde intervaller står på planen for å booste ut helgen, og dets utskeielser. Så jobb, så back to styrketrening. Blir spennende å se hvordan kroppen responderer på det.

Altså, en helt vanlig uke venter meg. OG jeg liker det <3

Hvor skal jeg begynne ? Invitasjonen fra Evy til å bli med på fitness konkurranse i Tyskland ble umiddelbart svart med ja! Hurra! Tenk å skulle få bli med på det sirkuset! Naturlig nok fulgte jeg derfor Evy ekstra tett under oppkjøringen.At hun klarer å sjonglere 1,5 jobber, familie og venner samt treningsmengde på inntil 24 timer i uken(hvilket er ett toppidrettsutøvers nivå) tar jeg meg hatten av for. «Du har tid til det det vil ha tid til» og «det handler om å prioritere og planlegge tiden din» hører jeg hun sier stadig vekk til meg.. Og da er det bare slik at noen er knallflink til det – og andre mindre flink. Evy er RÅ på det!

Deffingen gjorde at jeg raskt pekte meg  ut som teamets reiseleder. Hodene var ikke akkurat våkne kan man si ;) Den viktigste observasjonen her ble ganske snart – hva skal jeg si, «noe senere reaksjonsevner» ;)Da vi kom frem fikk jeg umiddelbart innsikt i forberedelser før «stageentranse». Hjelpe meg! Her var det bare å henge med! Et badopphold før en fest eller bryllup er BARE blåbær i sammenligning. Her snakker vi flere timer med bodyskrubb, barbering og «spraytan» Det å være solbrun er jo flott, tenker jeg…..men dette er noe helt annet. Sjokolade blir blekt i forhold :) Så var det de store mengdene med vann…… 5 liter omtrent i dagene før frem til etter innveiengen , da stoppes vannkranen. Så kommer vinen før leggetid….3 usle desiliter, men reaksjonene det førte til i Evy …..vel, you had to be there……… ;) Herlighet for en villbass! Lørdag – den store dagen -opp kl kl 04:00. Evy skal stå være klar til scenen kl 09:00 – det er MYE som skal gjøres før den tiden. Fokuset til Evy er til å ta og føle på, boblen vises utenpå henne. Det er nå det virkelig gjelder, det er nå hun skal levere og presentere det hun har jobbet så inderlig hardt og lenge for. Hår, maku up, negler……og alt dette med en tommel i været som ikke funker. Yeah yeah – men jammen gikk det supert!Kvaliteten av lineup´en er høy ! Kvalifisering til finalen – JIPPI !! Tårer triller både foran og bak scenen. Etter timer med venting og lykkerus over finaleplass blir det litt tullball, og de kjører linup på nytt. I finalen lander vi på en 7. plass.  Vi drømte så sterk om en høyere plassering. Skuffelsen i Evys øyner er til å ta og føle på. I det ene øyeblikket så ufattelig happy og i det neste faller tårene. Det er vanskelig å forklare, i det tunge øyeblikket, blir man bare vektløs og tom…..Men det varer ikke lenge….Evy altså !! Fy fader…..DEN damen !!
Reiser seg, løfter haken, smiler og stråler igjen.  Det ER en stor og fremdragende prestasjon med tanke på at det er akkurat 1 år siden hennes første konkurranse i bodyfitness. Og det er hun. Glad og lykkelig faktisk, for å ha gjennomført med glans.

Deniz

God morgen :)

La meg sent og våknet tidlig – det siste som alltid ;) Er jo ingen mester i å sove lenge. Det er klart!

Selv om dagen i går ikke gikk min vei mtp sluttresultater i konkurransen så er jeg likevel stolt over hva jeg har klart å oppnå i en alder av snart 43 år. Jeg er super stolt over hva ikke minst mitt hode og vilje klarer å få til i en hverdag der dette på langt nær er min eneste aktivitet. Ikke minst er jeg stolt over hvordan jeg ser ut og min egen kropp. Og selv om den ikke holdt til topp plassering er det herlig og se seg rundt og tenke: ville ikke sett ut som noen andre enn meg selv. Og det er vel en følelse de fleste jenter – og damer ;) – jakter på «hele livet» eller ? Jeg velger altså og se stort på det :) Dessuten er det ikke ferdig med dette :) Om 12 dager er det ny konkurranse og jobbing frem mot den. Er jo prosessen om er utfordrende og krever sin kvinne – ikke selve konkurransen . Det er jo bare en pitteliten del av det hele som går alt for fort over. Derfor føler jeg meg helt klart snytt for at de valgte å kjøre line up (der vi poserer samlet på linje ved siden av hverandre) en gang til istedet for I Walk (der vi presenterer fysikken en og en) – som er det vanlige. Etter først å få beskjed om hvem som hadde komt til finale, så timevis med venting, fikk vi beskjed rett bak scenenen at alle i klassen skulle på igjen. Argumenter var at de ville ta igjen forsinkelser og fordi det var rot med poengene i forbedømmingen. Akkurat det synest jeg er meget useriøst av det som blir sett på som det største fitness stevne i Europa etter EM. Kjente virkelig at det kokte inni meg. Hadde det vært en annen idrett hadde det vært skandale. Men fitness er og blir et herlig sirkus der man ikke blir målt etter en satt standard eller «beste  tid», så da får vi ta det som en del av erfaringen. Jeg koser meg uansett gløgg ihel på scenen. Er bare så innmari gøy! Flere bilder kommer men her har dere noen av de fra min konkurransedag i LoadedCup2016.

Om jeg skal delta på dette igjen? Svar: ;)

Da ligger jeg strak ut i sengen straks klar for kveldsskrubben av huden. Den må nemlig skinne før spraytan i morgen.

Reisen har gått fint, men gu’ kor ute jeg har vært. Hadde IKKE kommet meg hit uten støttekontakt. Det er heeeelt sikkert! :) 200 gr torsk x4 og litt grønnsaker gir ikke akkurat energi – selv til fru duracell ;) Deniz har passet på, og ikke minst laget påskestemning her på rommet (stort og flott rom på supert hotell tross 4000kr i depositum «i tilfelle vi sparket hull i veggen eller ødela do» – hahahaha). Så kan ikke klage! Regner med det blir det Tv2 Sumo og serier til jeg sovner. Selv om jeg digger å være på tur er jeg ikke så god på å sove uten noen av gutta mine i nærheten. Er jo mer mamma enn Fitnessfrue :)

Siste trening gjort, over 30 kg pakket og Fitnessfrue er klar for sin første tur til Tyskland – og ikke minst; første konkurranse i utlandet. Siste? Hvem vet ;)  I går og i dag har det gått i et banka kjør med forberedelser i form av fot- og neglepleie, vipper og bryn + frisør. Ting som er super digg ellers, men bare stress nå forann konkurransen. Heldigvis har jeg både dyktige og herlige folk rundt meg som fikser dette og slik gir det resultater jeg ønsker meg!

Så da gjenstår det bare å huske all maten i morgen tidlig, og ikke minst  60 min cardio før frokost sier coach. Så da hopper jeg i seng og sovner til serie marathonen min.

Følg gjerne med på SNAP, her og Facebook underveis for oppdateringer! Skal legge ut link til live streaming for de som er ekstra nysgjerrig. Kryss alle fingre og tær for meg – trenger all hell jeg kan få ;) 

Var super spent da jeg skulle trene i dag, om fingeren var OK nok og at det ikke ville begynne å blø. Og det gikk super fint!!!!! Alt gikk som normalt :) Herlig! La det fortsette slik! Da trenger jeg ikke bekymre meg for treningene denne uken. Da gjenstår det bare om vi får til å dekke den pent til scenen …. Utstyr er i alle fall skaffet og planen klar. La oss håpe det går! Hadde med meg assistenter i dag – en super sprek hjertevenn mamma med nydelig babygutt <3 Lea er et supert godt eksempel på at barn ikke er en hindring for å holde seg i form om man vil. Det handler også om å velge et sted å trene der det er lagt til rette for det :) Ellers har jeg ligget helt strak på sofaen i hele dag. Knapt løftet en finger. Skikkelig ladet batteriene etter treningen. Deilig.

Men må nok pakke litt før jeg legger meg  – eller, jeg utsetter det til i morgen ;) Har bakt både boller og laget vafler til eldstemann så er nok best  jeg tar med pc’en i seng så jeg unngår kjenne på duften :)

I dag vil jeg lå et slag for rørende service. Folk som stiller opp og gjør det lille ekstra. Jeg har jo i andre blogginnlegg og på insta fremmet flere flotte mennesker som stiller opp rundt meg, men i dag kom det enda flere til på listen. Se bare her:

1. Bergen Legevakt – for å virkelig ta på alvor skaden min i forhold til at jeg skal stille i konkurranse. Som behandler, følger opp skaden grundig og lærer meg riktig hjemmepleie av såret så jeg føler meg trygg på at dette skal gå bra. Blir helt rørt. Ingenting slår helsevesenet når de virkelig stiller opp med sin kompetanse og legger til varmende menneskelige sider.

   

   2. For fitnesskollegaer som stiller opp på strak arm. Ariell Roenblad som tilbyr seg å sminke meg i Loaded siden jeg selv ikke er så flink til det. Alle som har stilt i fitnesskonkurranse vet hvor mye det betyr at alt slik blir ivaretatt, og at man føler seg pen.  Ariell skal selv stille i Loaded, men dagen etter meg. Tross egen oppkjøring og forberedelse vil hun ta seg tid til dette. Jeg gråt faktisk av glede. Tusen  tusen takk.3.  For Julie Småland Johansen – tidligere teammate – som egentlig skulle trene med meg i dag, men siden jeg måtte ta treningsfri så måte jeg kansellere den avtalen. Likevel dropper hun ikke, men sier hun vil bli med meg tirsdag i stedet – «for hun har jo påskeferie» var kommentaren. Jeg trenger assistent på trening nå, og hun stiller opp. I tillegg har hun ordnet med sminken til meg, og satt sammen passelige farger som passer meg og bikinien min. Er så takknemlig.

4. Lea Saten – hjertevenn og tidligere teammate –  er en annen som heier og stiller som assistent på trening, kjører meg til avtaler med baby på slep og greier. Vi har vært på eventyr sammen før og hun vet hvor mye dette betyr for meg <3

Poenget mitt er at jeg blir målløs av takknemlighet for de som tar seg tid og stiller opp for andre. Håper bare jeg klarer å  gi noe tilbake av verdi for de <3