Bodyfitness
-
Jeg er…..!
Åååååå, jaaaaaa!
Jeg er yr av lykke, yr av overskudd, yr av glede, yr av de gode folka rundt meg, yr av livet, yr av å leve drømmen min, yr av kjærlighet over min kjære som henger med meg i Oslo denne helgen selv om han er sånn passe interessert, yr av byen som jeg elsker å være i, yr av inntrykk – OK da, og litt yr av vin. Så ja folkens, jeg har det innmari bra! <3
Følg meg på Snap for moments iløpet av helgen konto Fitnessfrue.no – og dere, tusen hjertelig takk for alle heiarop. Jeg blir yr av takknemlighet for at dere tar dere tid til å sende meg så fine ord <3
En liten flex til ære for coach og fotografen
-
Se listen min! :)
Jeg har en plan for nesten alt jeg gjør. Høres det kjedelig ut? Hehe, kanskje men kanskje ikke når jeg sier at oftest blir planen lagt umiddelbart etter magefølelsen? Altså meget spontant. Passer bare på å skrive det ned med en gang jeg kjenner «hva jeg vil».
Så her har dere min plan for timene etter konkurransen lørdag – og søndag – samt litt utskeielser og konsekvenser mandag og tirsdag ;)
Rett etter scenen:
- pælme i meg en klargjort boks med cottage cheese og skyr med nøtteblanding i
- drikke minst 1 liter vann
- spise brownies backstage fra deli de luca med fitnessdronningen (planlagt over tid)
- klemme og hilse på alle de herlige folka og ta bilder i fleng
- ut å gråte gledes eller triste tårer i armkroken til min bedre halvdel (må alltid ha den utladningen før jeg kommer meg videre uansett hvordan det går)
- ut i expoen og kjøpe plenti med proteinbarer og proteincookies
- stoppe på waynes coffe for chai latte og en skikkelig deilig kanelbolle
- på hotellrommet for å dusje av brunfargen imens jeg drikker Pepsi og spiser masse sjokolade med nøtter og yoghurtnøtter
- blir kvalm ……
- på fest med herlige jenter i den hvite kroppsnære lille kjolen jeg bare bruker en kveld i året (kvelden etter konkurransen ;) )
På søndag:
- spise rundstykker med smør og x antall vafler på vårt faste hotel i Oslo
- ut og går laaaaaaaaaaaaaang tur i herlige Oslo
- lunsj på Pascal med enda mer kake
- enda mer tur
- is på Ben & Jerry’s
- enda mer tuuuuuuuur
- stopp på Starbucks på vei hjem for skinny frappe
- ta med sushie på vei hjem
- tømme den oppsparte snopeposen med påskegodt
- rulle meg skyldtunget på sofaen…..
Mandag:
- back to healthy food men med etterlengtet lunsj på cafeen med kollegaer
- frisør for å klippe lugg :)
- styrkeøkt ala Evy
- sovne lykkelig og helt utslitt etter flere dager på høygir
Tirsdag – ikke en plan men konsekvens av 3 dagers matgilde:
- er så Evy igjen (høøøøøøy på energi og pågangsmot) at folk begynner å spørre om jeg ikke skal på diett igjen snart ;)
-
Sesongens siste!
Blandede følelser da jeg begynte å styrketreningen i dag. Siste benøkt i fitness sesongen for denne gang. Er jo rart å vite etter så lang tid, faktisk 1,5 år siden jeg startet denne eviglange onseason perioden, at jeg fra søndag står helt fritt til å gjøre og trene hva jeg vil.
Har jo gjort det jeg vil så klart, er jo selvvalgt, men i 1,5 år har andre bestemt hva jeg skal spise og når. Hva jeg skal trene og når. Hele fritiden min, ja faktisk dagene mine før og etter jobb har blitt styrt og planlagt rundt dette. Valg har blitt tatt, prioriteringer gjort rundt satsingen min. Men fra søndag kan jeg velge helt andre ting – om jeg vil ;) Men først de to siste overkroppstreningene, så konkurransen – så når jeg våkner søndag morgen skal jeg la følelsene der og da styre valgene mine.
Drivkraften i valgene ligger jo i magefølelsen. Så søndag morgen lar jeg magefølelsen bestemme planene mine videre.
Gru gleder meg :)
-
Helvetesuke
YES! Endelig litt helvetesuke her! Digger det når det blir litt utfordrende dette her med diettinnspurten. Og nå snakker vi om den delen av denne reisen som IKKE er til å kopiere og som IKKE er sunn. Men likevel, det er jo å utfordre seg MAX som trigger meg med denne sporten her så kjør på sier jeg. Er nok en av de få -eller nok den eneste…… – som sender slengkyss og tommel opp tilbake til coach når slike matplaner kommer i innboksen. Fordelen min er at jeg ALDRI blir sulten. Men blir klart slapp, hodetullette og litt treg (eller normal som mine nære sier det ;) ) Blir ikke akkurat full speed på treningene av det – eller – jeg synest det er utfordrende å se om jeg klarer å holde på vektbelastningen. Med unntak av hang ups klarer jeg det, eller bare med minimale justeringer. Cardiodelen er i alle fall ikke noe problem tross lite mat. Da slår jeg bare på autopiloten, og kjører intervaller. Da flyr tiden så det går så bra så :)
Snart på tide med et før etter bilde nå – fra første dag på diett til nå. Skal se om jeg ikke kan få fikset sammenlignbare bilder på torsdag når jeg skal på poseringstrening :)
-
ENDELIG!
Endelig en dag uten tanker der jeg drar meg selv ned i grøfta. Deeeeeeilig! :) Men vet du hva som var absolutt høydepunktet i dag? DEN store havregrynsgrøten til frokost? Hva skjedde? Jeg var genial igjen ;) Samlet 4 av 5 karbskilder til et stort. Slik blir det julaften og bursdag på samme dag av. Skal ikke mye til for glede ;)
Ellers har dagen bestått av det vanlige: deilig 30 minutters cardio sammen med bikkja og min bedre halvdel før frokost, så jobb og deretter trening. Alle dager er ganske så like med andre ord. I kveld har et vært seriemarathon igjen. Merker at hodet ikke orker mye annet hodebry etter en arbeidsdag.
I dag var det bendag på programmet:
- knebøy
- markløft
- benpress
- legg curl
- legg extensions
- 15 min sirkeltrening med diverse benøvelser
I morgen må jeg prøve å være litt fornuftig når det kommer til husarbeid. I dette bergenske regnværet er det lite annet hyggelig å gjøre. Kan ikke bare tenke Fitness 24/7 heller :)
-
Trenger en klapp på skulderen
Ups for en dag! Super dag på jobb, maaaange konstruktive møter og super digg workshop – endatil tid til lunsjcardio imens jeg snakket inn manuset på et kurs på iPhonen.
Så var dagen over, og nesen gikk mot trening. I bilen kom sangen som har brent seg fast i hodet mitt under LoadedCup forrige helg. Den gir meg rett og slett mixed feelings….. Ikke pga teksten :) Men på grunn av den ville blandingen av stolthet av å stå på scenen der og vise frem jobben jeg har gjort, og skuffelsen av å ikke komme høyere opp.
Så kom tårene. Hjelpe meg. Hormonene spiller på alle strenger for tiden. Høy og lav på 2 sek. Trengte rett og slett en klapp på skulderen og en tommel opp. Kunne der og da betalt en milion for oppmuntrende ord og gode tilbakemeldinger på fysikken min. I det ene øyeblikket drar jeg meg ned i negative tanker om meg selv, i neste får tankene meg til å dra meg opp igjen, gi ny motivasjon til å bygge på videre og ikke gi meg med dette. Så går jeg i kjelleren igjen og tårene triller stille under tricepspress igjen, for så finne meg selv ta en ekstra 30 minutter med cardio på mølla. Yepsann :)
Det er akkurat det plinger inn meldinger fra noen som bryr seg – som en tankeoverføring. Som selv er i situasjonen og vet hva det går i. Aldersforskjellene og kjønn spiller ingen rolle da. Opplevelsen er den samme og vi deler og støtter. Ler av hverandres fortvilelser.
Så kommer jeg hjem, og hva skjer? Jeg kommer hjem og finner meg selv snakke med min bedre halvdel om videre bygging og satsing.
Hjelpe meg for en berg og dalbane! Blir ikke klok på meg selv. Skåler for dagen med grønnsakssmoothie :)
-
Yeah Yeah…..
Sånn midt imellom forrige helgs opplevelser og den kommende konkurransen om 1,5 uke er jeg sånn midt imellom fase der tankene mine og kroppen min går i alle retninger. Dragningen mot mer variert trening begynner å komme, lysten på mer variert mat trigger non stopp, og jeg begynner å kjenne at jeg er sliten. JA, det er selvvalgt, men jeg har aldri likt denne fasen – siden første gang jeg stilte. Denne ventetiden mellom konkurransene er jeg ikke så god på. Heldigvis blir dagene fylt med jobb, trening og mange andre ting, så det står ikke på aktiviteter. Det artige er jo at etter at alt er over er jeg like forvirra, men da mer sånn: ok, hva nå. Hehe, skal ikke være enkelt dette :)
Ukens favorittlunsj er så langt knekkebrød, med maaaaasse rødløk, egg og saftige grønnsaker. Smaksganene mine hyler etter sterk mat så jeg slikker saltet fra tallerkenen. Huff, crazy life. Men når jeg står på scenen igjen vet jeg at det er verdt det. Samme hvordan det går. Smiler fra øre til øre bare av tanken :)