Scenetiden er over, plasseringen gitt, og man er høøøøøøøøyt oppe. Adrenalinet er å ta og føle på, og det er her jeg bruker å stor tute. Stor tute på grunn av en blanding glede, litt skuffelse men ikke minst pga den kraftige utladningen jeg får i etterkant. Men som sagt har det ikke skjedd ennå – og jeg lurer fremdeles ennå på hvorfor ikke. har en litt sånn avventende følelse inni meg. Klarer ikke helt forklare. Min kjære var i alle fall på pletten som alltid og dette bildet tatt backstage etter konkurransen sier ALT om vårt forhold. Han – trygg, jordnær og stø som fjell med sin energiske,  1000 prosjekt og drømmefangende Pippi ved sin side. Just love him for at han lar meg være meg selv 100% og ikke minst; at han takler det. For jeg kan nok være som å svelge en «stor kvalmende Brownie» av og til. Eller som jeg frimodig sier det; litt for mye av det gode? ;)Haha – nix, ingen selvhøytidelighet her! :) Sjokoladekicket fra Deli de Luca var avtalt med fitnessdronningen Ariell (womans physic vinner) en god stund før konkurransen, og ja – det gikk ned på høykant :) Coach Fredrik måtte selvsagt få seg et realt smask, og jeg måtte få ut litt with some posing ;) Og nå, når jeg sitter og ser på disse bildene hva skjer? Jo tårene kommer – endelig…….hjelpe meg, jeg elsker Fitness. Takk høyere makter for at jeg følger drømmene mine! <3

Foto: Treningsforum.no og Jørgen Orlin

JAAAAAA, jeg kom til finalen!!!!! Selv om gliset allerede var på plass ble det ikke mindre nå! Joho – målet mitt var nådd! Herifra blir det ev bare bonus. Pust – just do it ! Likevel – bildet under tatt av Jørgen Orlin viste vel egentlig hva jeg følte et brøkkdel av et sekund når jeg «igjen» fikk plassering nr 6. For klart, det hadde jo vært kjekt å rykket et hakk opp fra i fjor selv om line up`en ikke bestod av de samme utøverne som sist. Dere forstår nok – er jo noe med det. Men lykken tok overhånd igjen veldig raskt. Jeg har kommet langt på kort tid – også med tanke på alder. Hvert år på baken gjør det hele et hakk tøffere å jobbe mot toppformen og muskelmassen. Men det gjør jo det hele bare mer utfordrende, og DET elsker jeg jo. Prosessen er jo drømmereisen aldeles!
 OG i all Evy beskjedenhet: Jeg vant i alle fall smilekonkurransen i lineup`en ;) Spol deg frem til 54:10 min ut i filmen og du kan se min I-walk. ER SÅ GØY!!!! :)

Scenen – jeg lukker øynene i minuttet før det er min tur og lar musikken gi meg energi. Jeg smiler for dette elsker jeg. Ikke fordi jeg er noen verdensmester i posering, men fordi det er dette jeg har jobbet for. Prosessen og resultatene har selvsagt høyest verdi og motivasjonseffekt, men det er det at man skal på scenen som gjør at man unngår cheatene og klarer å holde fokus blant alle fristelser i hverdagen og helgene.

Først er det line up der vi står ved siden av hverandre for sammenligning. Vi var 9 utøvere som skulle konkurrere mot en plass i finalen. I finalen var det 6 utøvere.
I filmen under kan du se meg i sammenligningen om du spoler frem til 29:30 min ut i filmen.

Det er noen spennende minutter når man venter backstage på at finalistene blir ropt opp. Jeg hadde en god følelse på at jeg var med siden jeg ble ropt opp i første callout for sammenligning. Det vil si at det etter en felles runde for alle 9 med poseringer på linje, så  tar de ut 4-5 utøvere som skal sammenlignes av gangen. Er man i første gruppe som skal sammenlignes betyr det at dommerne likte det de så og at man da ofte er med i finalen.

Men man vet aldri….

Det er like før scenetid……Et sikkert tegn på det er at coach Fredrik begynner å trippe og svinge med oppvarmingsstrikkene :) Dette er adrenalinkick for flere enn oss som skal på scenen. Snickersen puttes i munnen – så raskt at jeg ennå ikke har klart å ta bilde av den, hehe  – i håp om at den «usunne» kombinasjonen gir pump til musklene. 

Det pumpes og pumpes med høyreps, og x antall armhevinger tas. Vaselin smøres på tennene så vi klarer å smile. Munnen er jo knusktørr etter null drikke siden kvelden før.

Følelsesmessig er jeg om mulig enda «høyere» og skravla går. Jeg er ikke nervøs – finnes ikke – bare gleder meg til å vise frem alt jeg har jobbet knallhardt for i flere år.

Det legges x-antall lag med lebestift da jeg spiser den opp siden den smaker snop, men så får vi klar beskjed om å stille oss opp på rekke. Snart skjer det. Jeg er klar!

Ligger rett ut i sengen, sliten men lykkelig og endelig hjemme etter en herlig helg. Magen er fylt opp til spreng, men jeg er ikke mett og ikke sulten så der er alt ved normalen. Forstår ikke at jeg ikke har den naturlige reguleringen…..

Hodet og kroppen er full av inntrykk, matboksene til jobben står klar til i morgen. Hvorfor? Jeg lever en livsstil der jeg også offseason planlegger hva jeg skal spise. Hverdagen begynner igjen, energien skal komme tilbake til normalen. Jeg prøver å la det hele synke inn. Er det virkelig over?Som hjelp til å bearbeide, i kombinasjon av å gi dere et innblikk i hvordan en slik konkurransehelg foregår, tenkte jeg å ta dere med på litt mer detaljer rundt konkurransen.  Dere har jo allerede blitt med på registreringen og spraytan delen i forrige innlegg, så la oss starte med hva som skjer når jeg legger meg om kvelden :)

Etter den siste dusjen kan vi ikke bruke deodorant, parfyme eller krem på kroppen da det kan føre til at fargen blir grønn – og det vil vi jo ikke :) I tillegg må alt vi har på oss være helt rent, og uten å ha vært i kontakt med parfyme. Hotellsengen kles med medbrakte sengklær for at fargen ikke skal smitte på hotellet sitt, og man ligger så «rett opp og ned» som man klarer for at fargen skal holde seg best mulig til neste dag. Og bena – de ligger nesten i taket for at de ikke skal samle vann. Jeg knallet likevel godt da jeg knapt hadde sovet natten i forveien.

Tidlig konkurransedagen er det bare å hoppe ut av sengen, gjøre seg klar for null vann, frisering, sminking og mye greier. Jeg våknet til synet av hvite fingermerker på armene mine – ups, men det fikser spraytangutta heldigvis :)

Friseringen og sminke tar fort 2-3 timer før vi kan tusle bort til lokalene for siste laget med farge. Jeg var så utrolig heldig å ha god hjelp av Jeanette Dalseghagen til dette – hennes støtte denne sessongen har vært helt uunværlig. Er så herlig med folk rundt seg som vet hva det går i! Jeg ble SÅ fornøyd med resultatet! Vi var ikke det minste tvil om at denne konkurransen skulle kjøres med Evy style :) Etter siste lag med farge er det bare å legge seg ned med bena høgt på et tynt pledd i en lite glamorøs gang. Spiser litt kyllig og masse ris for å få litt karbsfyll til musklene etter en liten uke med ingen karbohydrater. Tiden gikk heldigvis raskt, ikke minst fordi jeg ble intervjuet  av Treningsforum.Men så gires det seg litt opp, og kroppen skal smøres med olje og bikinien skal limes fast til kroppen så man er sikker på at trusen og toppen holder seg på plass. Det nærmes seg scenetid……