Denne uken har jeg tatt med dere  på NM reisen «minutt for minutt» slik at dere får et innblikk i forberedelse, følelser, hva som skjer og hvordan det faktisk er. For det ser jo glam ut, men er det egentlig det? :) Her kommer siste innlegget om NM. 

Med blandende følelser rundt 5. plassen i Bodyfitness master møtte jeg heiagjengen min backstage for fotografering og selvsagt fine ord. Denne gangen var det niesen min Sarah, BAE, god nabo og venninne Cecilie og makeup artisten min Ragnhild som hadde sittet i salen og heiet på meg + mange andre da jfr hylene fra salen :) Herlig, og tusen hjertelig takk til dere.

Følelsene mine var veldig mikset i denne stunden. Glad over å ha nådd målet mitt, uforståelig til at det ble 5. plass og ikke 4.  (jeg er ærlig som alltid), klar for mer energi samtidig som man ikke vil forlate lokalene fordi det betyr mer enn noe at det hele er over…… Den tomme følelsen som kommer første kvelden og dagen/-ene etter en konkurranse kan ikke beskrives uten at man har vært der. Og den følelsen ville jeg bare utsette og utsette, så var ikke så lett å få meg derifra.

Men ute smilte solen og det fristet sykt med vann og mat – rett og slett.

Forvirret, lykkelig, stolt, trist, glad, vemodig…..med en miks av følelser gikk jeg i dusjen og så brunfargen renne av meg.

Jeg feiret så med piknikk i parken og en real fest med nære venninner om kvelden.

NM var over.

Denne uken tar jeg dere med på NM reisen «minutt for minutt» slik at dere får et innblikk i forberedelse, følelser, hva som skjer og hvordan det faktisk er. For det ser jo glam ut, men er det egentlig det? :)

Noe av det første som møtte meg da jeg kom til lokalene konkurransedagen var politi og Antidoping kontrollører. Dette gav meg dagens første hakeslepp – ett positivt hakeslepp vel å merke. Ikke noe er mer velkomment for meg en dopingkontroller i fitnesmiljøet. Men juble gjør jeg ikke før det blir regelmessig kontroller av registrerte utøvere månedene før konkurransene også…… Det må nok til for å å helt bukt med problemet.

Det andre hakesleppet mitt fikk jeg i spraytan rommet der jeg så en av de beste utøverne med tapet rumpe – angivelig for å løfte huden under rumpa. Jeg ble rett og slett sjokka. Det må sies at det er første gangen jeg har sett dette backstage. Er man virkelig så desperat etter å gjøre kroppen perfekt til scenen? Selv om det tydeligvis ikke er noen regel som hindrer utøvere i å gjøre dette tenkte jeg at dette tok kaka. Hvorfor i alle dager kan man ikke gå på scenen med det resultatet man har? Stram hud er en faktor i vurderingen av utøverne så for meg blir dette fusk – lovlig eller ikke. Jeg mister rett og slett respekten om forbedring var hensikten. Men om det forundrer meg? På ingen måte. Det er mye rart i den sporten jeg driver. Dette stiller seg bare i rekken.

Men heldigvis overskygger dette ikke noe av alt det kjekke og alle de herlige menneskene som man møter under konkurransen. I en sport der man er veldig alene i hverdagen er det godt å møte andre fitnessnerder selv om konkurransen setter sitt spente preg på stemningen. Flere av de er gode venner og bekjente for livet, og det er herlig å møtes og mimres om felles opplevelser.Raushet er en viktig menneskelig egenskap for meg, og rause mennesker er det mange av i fitnessmiljøet <3

Tenkte å ta med dere på NM reisen «minutt for minutt» slik at dere får et innblikk i forberedelse, følelser, hva som skjer og hvordan det faktisk er. For det ser jo glam ut, men er det egentlig det? :)

Vel fremme i Chateau Neuf der konkurransen skulle være var det bare å finne seg en ok plass backstage. Her er det lite som assosieres med glamour…..

Plast er festet langt opp etter veggene for å hindre at brune kropper lager merker på veggene. Det er folk, riskjekssmuler, glaze glatt gulv(en slags olje), folk, klær, sminke, bagger, sjokoladepapir osv over alt. Rett og slett bare rot.

Midt opp i rotet ligger det mennesker på gulvet på rekke og rad med bena høgt som venter på at det skal bli tid for stage time. Riskjeks med honning, syltetøy eller peanøttsmør blir knasket og nytet som om det skulle vært det beste måltidet ever. 

Lag nr to og tre med farge la jeg kl 08. På spray tan rommet står vi kliss nakne på rekke og rad, og venter på tur med lekre badehetter på håret :) Tynne og skjelvende fordi vi fryser. 

Er man sjenert for å vise seg naken har man store problemer i denne sporten. Jenter blir i 95% av tilfellene sprayet av menn i de norske konkurransene / om du velger å bruke profesjonelle da. Og ikke ett område blir behold farge fritt for å si det  slik. Frem til det siste året har kvinnelige og mannlige utøvere blitt sprayet side ved side, men nå har de begynt å gi oss hvert vår rom. Men for meg er dette ingen problem. Gutta  er super greie og profesjonelle, og det er ikke flaut i det hele tatt. De gjør en jobb, ferdig med det.

Det er mye tulling og tøysing når vi står der og tørker foran viftene. Stemningen er god, og der og da er man ikke konkurrenter. Mange av oss har konkurrert sammen flere ganger, og status og erfaringer utveksles. Kos.

Men denne gangen fikk jeg også ett skikkelig hakeslepp der jeg stod til tørk……

Hva av? Stikk innom her i morgen så skal du få vite ….