Å hilse på døden

For 16,5 år siden hilste jeg på døden. Jeg fikk alvorlig svangerskapsforgiftning. For at jeg skulle overleve måtte de ta junior ut av magen. 12 uker før tiden, og bare 900 gram stor.  Først da han var 3 dager gammel var jeg utenfor fare, og sterkt nok til å få hilse på den lille mini babyen vår første gangen. I mellomtiden hadde min mann pendlet mellom meg på overvåkningen og vår lille prins.

Så liten var han at jeg tredde gifteringen til min mann helt opp på låret hans.

I dag er det verdens prematurdag, og jeg ønsker i den forbindelse å gi hverdagsheltene på prematuravdelingen på Haukeland sykehus all verdens takk og honnør for alt de gjør for både foreldre og baby. Både medisinsk og for omsorg. Vi er dere evig takknemlig.