Jeg er bare som alle andre
Våknet tidlig i dag med hodet full av tanker. Tanker om at jeg vil ha hverdagen min tilbake. 
Når jeg tenker på hverdagen er det ikke Fitnessfrue Evy som står øverst i mitt hode utenom familien min. Tro det eller ei. Men faktisk er «jobb Evy» den jeg identifiserer meg mest med, og som styrer mye hvordan jeg har det.
Jeg elsker å jobbe, bruke hodet og kunnskapen min og ikke minst tilegne meg ny kunnskap. Samhandling med gode og dyktige kollegaer, løse en felles utfordring, komme et steg videre og ikke minst få å plass noe som har vært etterlengtet lenge. 
Fitness og bloggen er en hobby for meg, en «bijobb» der jeg får bruke og formidle en annen passion jeg har i livet mitt; trening, helse og sunn livsstil. Selv om det nå går mye i cm mål og vekt, med ønske om å komme i mål til NM, så er det likevel jobbsituasjonen min som kverner aller mest i hodet mitt. Det er den som er viktigst for meg å få på plass selv om jeg ennå ikke står uten.
Min mann sa i går at han synest jeg har blitt roligere i meg selv i løpet av sommeren. Ikke når det kommer til aktivitetsnivået ;) men i meg selv og rundt min egen situasjon.
Ja, alle prosesser gjør at man modnes og endres. Også selv om man er 42. Men jeg kunne da si at inni meg koker jobbenergien som bare vil ut. Jeg vil så gjerne finne hverdagen min tilbake der jeg får utløp for all energi, og da ikke bare på trening, men også på jobb. Komme ut av denne unntakstilstanden som det er å være «en oppsagt», som ikke er god å være i for noen. Heller ikke for meg som liker å tenke og angripe utfordringer med positiv energi.
Så nå skal jeg bruke helgen til å jobbe med fag, tilegne meg kunnskap som jeg får bruk for i jobb – uansett stilling innenfor mitt segment. Finne tilbake til den gode jobbenergien som jeg liker å identifiserer meg med.
For jeg er bare som alle andre :) Jeg vil være 100% meg selv. 
