Emosjonelt og fysisk helt ute.

Etter nydelige dager hjemme i sofaen hos mamma er jeg nå tilbake i Bergen, og i morgen begynner hverdagen for fullt igjen.

Jeg har vært helt ute uken etter NM. Klarer ikke å sette ord på hvorfor og alt det der, men det har vært skikkelig antiklimaks. Jeg har ikke orket tenke på trening, jeg har hatt dårlig med matlyst, jeg har ikke kastet meg over snop og kaker som jeg trodde jeg kom til å gjøre, jeg har ikke vært i mitt vanlige gode humør, jeg har faktisk ikke tenkt en eneste hel tanke før jeg jobbet hjemmeifra fredag, men jeg har heller ikke vært sur og gretten. Bare stille og ekstremt rolig for å være meg. Jeg har bare hatt behov for hvile, hvile, hvile. Og det har jeg fått gjort så til de grader. Å gå fra over 20 000 skritt om dagen til maks 6000 sier sitt. Men jeg har fått ladet batteriene, spist etter klokka, kost meg med familie, shoppet – ja dagene har vært akkurat som bestilt. Så får jeg håpe klumpen i halsen og tårene i øyekroken forsvinner etterhvert :)

I går hadde jeg min første skikkelige treningsøkt, og om det gjorde godt? Var i alle fall godt å kjenne at jeg ikke har glemt hvordan det er å bevege seg tross 7 dager nesten helt uten :)

Nå skal jeg bruke den kommende uken til å tygge på hvordan den nye treningsplanen min skal se ut, og prøve meg frem. Kosten min er jo den samme så der blir det ikke andre endringer enn at jeg skal tilbake til den energigivende balansen, og med en cheatday i uken. har fått ulystet meg så pass nå på både brunost og hamburger at magen roper etter Evy mat :)

Gir meg selv litt mer tid før jeg er helt på igjen og tilbake til meg selv.  Det er jo hverdagen jeg liker best, så kanskje det rett og slett bare er den som trengst for å komme meg  100% på plass igjen. Med å fortsette med å bare velge det som gir meg mest verdi kommer jeg nok fort tilbake.

Trenger bare å stoppe opp litt, gå igjennom, reflektere, evaluere og sette nye mål :)