Smerte og glede i skjønn forening

Yeah yeah, hoven bakside ankel, smerter så jeg ikke kan gå skikkelig…. Det er status på sprinten etter uke 2. Ikke bra. Kroppen ikke vant til løping lenger og i alle fall ikke med slik intensitet og eksplosivitet. Så her er det bare en ting å gjøre; vere tolmodig, ha blikket mot målet og tenke at jeg har god tid. Foten må igjennom denne nye tilvenningen. Bygges langsomt men sikkert. Heldigvis har jeg to sporter å fokusere på så stopper ikke av den grunn :)Coach Fredrik var på plass igjen i dag etter ferien så gleden var stor når han var til stede på treningen. Man blir jo helt avhengig av disse støttespillerne. Selv om foten stoppet meg i frivendinger, og knebøy ++ så stod det heldigvis mest overkropp på programmet i dag: 

• benkpress
• pullups
• sittende skulderpress kombinert med sidehev
• fronthev
• skråhengende sidehev med manualerI  morgen satser vi på at leggen er klar for en benøkt av en eller annen variant. Lar meg ikke stoppe selv om jeg skal være flink jente og ta hensyn denne gangen! Tradisjonelt er jeg jo lite flink til å lytte til kroppen. Men å være flink og lytte til kroppen trenger på ingen måte være lik sofasliting :)