-
Endelig!
Helt herlig var det å være på plass på jobb i dag selv om jeg ennå føler som om jeg går på svamper. Derfor må jeg ta hverdagen gradvis tilbake igjen, men bare det at kroppen nå har begynt å ta til seg maten jeg gir den er jo bare den diggeste følelsen. For jeg vil gå opp igjen i vekt NÅMED EN GANG! Liker ikke å være så tynn som jeg er nå, så i dag gjemte jeg meg bak den deiligste oversize kjolegenseren. Så kiloene som forventes skal komme tilbake i dagene som kommer ønskes hjertelig velkommen!
Sola skinner og jeg håper at det å være ute i frisk luft igjen vil gi meg en etterlengtet friskhet i kinnene igjen som ikke skyldes sminke ;) Sola skinner i Bergen og da er det bare å nyte.
Når det kommer til trening vil jeg prøve å trene styrkeøktene i ukedagene nå slik at jeg har helgene fri til å finne på sprell og andre type treningsaktiviteter. Som dere vet liker jeg å prøve ut, og så evaluere før jeg finner ut hva som passer meg best. Og nå skal jeg jo finne frem til en «uten fitness» rytme. Eller styrketrening og styrketrening – ikke akkurat Arnold innsats på meg i disse dager. Men jeg kjenner jo på vektene om ikke annet – hehe :)
SÅ, ved å ta en dag av gangen – var det ikke det jeg sa i går? – kjenner jeg at dette her nå skal gå veien. Så alle syke venner, kollegaer og bekjente vil jeg helst ikke ha i nærheten av meg før jeg er på overskudd igjen. Får være litt streng på den sosiale fronten fremover ;)
Bevis på at jeg begynner å bli meg selv igjen viser seg ved at jeg begynner å savne energien min selv om jeg digger at jeg har lært meg å kunne chille i denne perioden ;)
-
Aldri for seint!
Min viktigste erfaring etter de 3 siste ukene er veldig personlig, og har vært en liten seier for meg. Nemlig ikke å bli gretten eller stressa fordi ukene går, og jeg ikke får gjort det jeg liker aller best: jobb og trening.
Det sier meg noe man egentlig vet; at man utvikler seg hele veien, og lærer seg å mestre utfordringer med sin egen personlighet bedre og bedre etter hvert som den blir utfordret.
Jeg har heldigvis blitt mye bedre, og magen har begynt å ville ta til seg maten jeg gir den. Men vil nok ta enda litt tid før jeg er helt i balanse igjen, og jeg kan ikke huske når jeg har sovet så mye som jeg har gjort i det siste. I dag kjente jeg meg ganske så pigg, men en gåtur i frisk høstluft gjorde meg helt utslått og jeg «fant jeg meg selv» sovende på stuegulvet av alle ting.
I morgen blir det å prøve seg på jobb igjen, og det gleder jeg meg til! Og lysten på styrketrening og få litt pump i musklene igjen tror jeg også må til gitt – smiler i alle fall bare av tanken <3
Og med i matboksen skal jeg ha med kesam, bær, mandler, egg, salat, pasta …….akkurat som matboksene er når jeg er onseason. For det er slik jeg lever og spiser uansett :)
-
Har fitness skylden?
Jeg får så mange meldinger med spørsmål – eller indikasjoner….. – om jeg nå har ligget rett ut fordi jeg har tynt kroppen for hardt, at jeg har blitt lei trening og om det er sannhet i det som sies at fitness ikke er sunt, om det slik er at fitnessopplegget har skylden osv.
Så la oss avklare ett par ting :
- Først og fremst er jeg super rørt over alle god bedring meldinger dere har sendt, og at dere savner å se meg i mitt vanlige meg. Tusen tusen takk. Jeg føler meg også beæret over at dere deler deres egne historier og erfaringer med meg.
- Jeg har ikke møtt veggen eller er lei av å trene, men jeg har vært syk – og det så alt for lenge.
- Jeg har fått en infeksjon som vi fremdeles leter etter svaret på hva skyldes. Alt vi vet er at det ikke er smittsomt. Infeksjonen gjør at magen ikke vil holde på noe av det jeg spiser. Jeg har derfor gått ned igjen i vekt det jeg har lagt på meg etter konkurransen tross 2400 kcal pr dag, uten noe som helst form for aktivitet før de siste to dagene.
- At kroppen allerede var så skjør som den er i konkurranseform gjorde nok at kroppen min ikke har hatt sitt vanlige overskudd til å takle det som skjedde den. Derfor blir det minus på minus. Jeg har ingenting å gå på, derfor har dette blitt verre enn det nok hadde vært med en kropp på overskudd.
SÅ:
- Jeg er optimistisk
- Ser på dette som en pause, er ikke deppa eller grinette fordi jeg ikke får trent, og det sier vel kanskje hvor dårlig jeg har vært. Jeg har hatt mer en nok med å komme meg gjennom dagene.
- Jeg hadde ikke gjort noe annerledes med oppkjøringen om jeg skulle gjort det igjen – faktisk hadde jeg heller pushet coach på at vi skulle ha kjørt det enda litt hardere litt tidligere enn vi gjorde – men det er det som er det positive med coach: han har ett fornuftig og sunnest mulig bilde på hvordan dette skal gjøres.
- Jeg bruker min stahet til å gi kroppen det den trenger selv om den sier nei takk i håp om at jeg snart får en normal hverdagen igjen med masse Evy energi.
- Jeg trener lett nå fordi jeg kjenner at jeg begynner å få andre tilleggs vondter av å bare ligge. Kroppen trenger litt bevegelse og sirkulasjon. Dette er etter hva legen også anbefaler, og jeg fyller på med energi under hele den lette og korte økten for å ikke forbrenne i minus en eneste kcal.
I dag hadde jeg en ny lett økt, og det er også en seier for meg at jeg kan trene slik jeg gjør nå, faktisk klare å holde igjen så jeg ikke gjør vondt værre, og smile under hele økten fordi jeg vet jeg gjør det som er best for kroppen akkurat nå.
Ta det super rolig, og gi den det den trenger.
Akkurat som jeg gjør når den er frisk som en fisk også. For hva er det jeg alltid sier? Det handler om å gi seg selv det som gir en mest verdi – alltid <3
-
DETTE var rart!
Det var en pjusk Evy som tuslet seg inn på gymmet i dag, men kroppen hylte etter litt sirkulasjon, og rumpa etter å få litt volum etter å ha blitt sittet i hel.
Med medbrakt ernæringsdrikke fra apoteket, for å sikre at jeg ikke mistet en eneste kcal, koste jeg meg gjennom en trening som bar preg av at jeg måtte holde meg litt i mølla der jeg tuslet meg varm, trente med bare stang uten ekstra belastning, og det er vel bare under okklusjonstrening jeg tidligere har hatt så få skiver på når jeg trente i apparat.
OK jeg da – da gutta begynte med kroppshevduell slo konkurranseinstinktet inn, og jeg slo virkelig til (lett som en fjær som jeg er nå var jo det ingen sak å få til et godt antall så jeg ble fornøyd og overrasket de andre – hehe ;)
Jeg fikk kjørt gjennom dag 1 av det nye programmet fra coach, og det var jo en super følelse å få gjort noe. Så får jeg bare ta en dag av gangen og glede meg over at dette var det jeg fikk til nå.
-
Tilbake i konkurransevekt…..
1 uke uten trening. At jeg har klart det uten å ha blitt rastløs eller sur sier vel litt om hvor dårlig jeg har vært. Helt utslått av en infeksjon.
Det har ikke vært bra for en fitnesskropp i konkurransetilstand, men selv her har jeg hatt bruk for mine stae evner. Selv om kroppen ikke har ville hatt mat så har jeg gitt den mat. Tvunget det i meg på en fornuftig måte. Likevel er jeg nå så og si tilbake til konkurransevekt, og det er jo ikke bra.
Men satser på at jeg snart blir frisk igjen. Hva kan annet kan man gjøre enn å ta en dag av gangen?
I mellomtiden lager jeg meg fristende godsaker som disse herlige vaflene. Tilsatt sukker? Nei, jeg har brukt friskpresset eplejuice som søtning. Bare prøv!
- 2 egg
- 200 gr Cottage cheese
- 100 gr havregryn
- Spe ut med eplejuice
-
Fitness over for alltid?
Reisen som startet som et prosjekt ble lang. Fordi jeg elsket det.
Jeg trodde jeg skulle ha svaret og ny plan klar raskt, men slik ser det ikke ut til gitt. Jeg trenger rett og slett mer tid.
Jeg har jo under hele denne onseason perioden gjentatt til det kjedsommelige: aldri mer – men jeg av alle vet jo at det er noe man skal passe seg for å si.
Jeg trenger mer tid :)
I mellomtiden har jeg tenkt å trene som jeg liker best og føler for hver dag. Jeg spiser fortsatt sunt og sliter fremdeles med å sove innimellom – altså er meg selv :) Jobben min er jo enda viktigere for meg, og den er jo den samme med eller uten fitness. I tillegg har jeg mer enn nok fritidssysler med www.eatandtrain.no , og å følge opp kursdeltakerne våre.
Tiden får vise hvor livet mitt går herifra – men at jeg skal ta kontroll over det? Ingen tvil.
Trenger bare litt mer tid til å tenke først :)
-
Middagsparty på rekke og rad!
Helgene fremover – faktisk langt frem mot julebordsesongen – er booket med middagsparty med venner. Det jeg liker med det, bortsett fra det sosiale da så klart (for maten i seg selv er jeg ikke så opptatt av…..), er at da får jeg pyntet meg ;)
Jeg er jo en livsstilsjente, og jeg er ikke mer sjenert enn at jeg tørr si at en viktig grunn for meg å trene og spiser sunt er fordi jeg vil se best mulig ut. Og nå når jeg har en pause fra fitnessfokuset, der jeg må gå opp og ned i vekt for å tilpasse meg krav om muskelvekst eller muskelfremtoning, kan jeg åpne klesskapet og bare hoppe opp i den kjolen jeg vil ute å være redd for at den ikke skal passe.
Jantelov, hopp i havet :)
Litt påfyll av lipgloss må til :)